BUDSKAP poesi – 28/13 Kp4 (s.45-45)*Sigve Lauvaas

Inge Granberg-Ill.

Bilde- Ill. ca 1975

Jeg var her i 1975/76. Det var en stor opplevelse.

• ISRAEL poesi 2013 av Sigve Lauvaas

BUDSKAP poesi – 28/13 Kp4 (s.40-44)*Sigve Lauvaas

Negev-Ill.

Side 41.

VITNER

Etter mørkets lange vinter

Ser jeg bøketrærne åpne seg

Til en gjenstridig vår.

Det taler i mitt hjerte når fuglene kvitrer.

Og alle gleder seg til blomsterkransen

Som synger fritt, og vitner

Om den ene.

Knoppens vilje til å briste, svelle ut

I varme netter, gjør oss våkne til å se

Forvandlingen i livet.

Lyset stråler inn i parken,

Der vi rusler rundt i glede, omsvøpt

Av en hellig vår.

UNDER

Hvilket under er det største?

Snøen tiner, knopper brister,

Nye fødsler, lek i parken.

Vinden suser, bølger klapper inn mot land.

Været skifter, tiden bærer

Barnet frem til nye under.

Som en årstid skifter maske

Forvandles vi i alle dager,

Krones til å dømme, bære.

Dyrebart er alt det skapte.

Vi er speil av Gud på jorden.

Enn så lenge er vi barn, musikk

I verdens filmorkester.

Lyset faller på vår panne.

Vi er opptatt av å lære. Alt kan skje

For den som lever.

Vi er seil på denne fjorden.

Drømmen er Jerusalem.

Side 42.

JEG LYTTER

Jeg lytter etter livet

Og går gjennom porten

Og legger ord til ord

Til en borg, et utsiktstårn.

Jeg vil se og lytte i strømmen

Av mennesker og dur

Som beveger verden.

Blomstene er synlige som barn

Med hjerterom og smil.

Jeg lytter etter forvandlingen

I landskapet, vandringen

Mot det evige håp som lyser,

En oase for landflyktige.

Jeg hører fottrinn overalt.

Menneskeheten beveger seg

Med myke hender i livets åker,

Og søker kilden til evig liv.

MIRAKEL

Hver dag skjer mirakel,

Men våre øyner er blinde.

Likevel blir de utvalgte velsignet

Og får drømmer og syner.

Smerten forsvinner.

Vi føder nye slekter

Og blir fylt av visdom.

Vi bruser av sang og musikk

Som smeltes i grønne enger.

Lyset skaper i oss nye krefter,

Så vi kan bære kilden

Og mirakler kan skje.

Vi tåler kjærlighet

Og blir som en oase i ørkenland.

Nye ord fyller oss med glede

Og vokser i oss til Gosen,

Det evige håp, og Paradis.

Side 43.

SYNLIG

Som en tryllestav er jeg blitt synlig.

En gyllen hånd strekker seg

Inn i verden

Til en lysende forvandling.

Omkring meg er fremmede,

Fjerne land, og mennesker,

Tilmålte bilder

Som forteller om ære og makt.

Uten vann er skipet ubrukelig,

Menneskene går i land,

Hodet bærer fortellingen

Om lysende engler.

Skogen brenner, ørken lyser

Som midtpunkt i verden,

Der jeg bærer gull

Til kongeskipet.

MOR

Mor var for meg opphavet,

Som en vugge på det store hav,

Der jeg rodde fra dag til dag.

Føttene mine var på vandring.
Jeg gikk over ørken og åkerland,

Og fant skjul for natten

I en fjellhule.

Mor var min trøst

Når alt så mørkt ut og jeg var i nød

Og blek av redsel på det store hav

Som førte meg til stadig nye strender.

Etter alle kunstens regler

Måtte jeg skifte maske, kle meg

Til å passe inn i veven

Mor hadde vevd en dag

Mens jeg ennå var usynlig.

Og med kjærlighet i hjertet løftet mor meg

Gjennom porten til denne verden

Som higer etter våre liv.

Side 44.

ORDET

Før ordet

Var ingenting.

Alt er blitt til av ordet.

Mennesker, åkrer og hav,

Speiler ordet.

Ordet er lys,

Og lyset forteller oss

Om mørket,

Som trenger seg på

Fra alle verdenshjørner.

Ordet bor i mitt hjerte

Som en kilde fra evighet.

Men den som ikke har ordet,

Kan heller ikke se veien

Som fører til målet.

Før ordet var alt øde,

Og menneskene var ikke til.

Havet hadde ingen bølger, ingen havn.

Men i sin tid ble ordet levende

Og gav oss alt.

Vårt landskap

Er dekket av tid og rom.

Og ordet regjerer verden

Til klokkene kaller

Og gullporten lukkes for godt.

VERDEN

Vi lever kanskje i to verdener?

De hvitmalte lever i lyset,

De sortkledde vet ikke hva lyset er.

Ingen speider grønne enger

Som aldri har sett lys.

Uten farge kan ingen forstå

Morgenrøden og regnbuens glans.

Uten håp og tro, har vi ingen kjærlighet,

Ingen klippegrunn i livet.

Evigheten er nådens bolig bak forhenget.

Verden i sin hånd-Ill.

BUDSKAP poesi – 28/13 Kp4 (s.38-40)*Sigve Lauvaas

K.Herredsvala-Ill.

Side 38.

ØRKEN

Hvem ber om regn i en ørken?

Hvem drømmer om grønne fjell i Sahara?

Regnet kommer til sin tid,

Og frø spres i vinden.

I begynnelsen var jorden øde og tom,

Før Herre slo sine armer rundt den

Og velsignet barnet.

Da vokste kornet til en levende plante

Som gav brød i tusen fold.

Hver ørken ble velsignet, og skogen vokste,

Så alle kunne finne skjul for sin nakenhet.

Men landskapet ble hardt prøvet,

Og menneskene glemte Herren.

Da sluttet regnet å komme,

Og solen gav ørkenbrann og flyktninger.

Hele verden ble tørrlagt før vannflommen,

Som skapte en ny begynnelse.

Og kjærligheten skulle vokse,

Men ikke alle gav Gud æren.

Da fikk menneskene blemmer og sår,

Og byer ble lagt øde.

I dag tørster hele jorden etter visdom,

Så vi kan lære det hellige språket

Som omgir oss i sol og måne,

I skyer og vind, til vi en dag forstår

At vi er på en feil klode.

UTEN ORD

Vi er fattige, og roper uten ord.

Våre historier er som lauv og gras,

Fort glemt, som støv i vinden.

Vi drømmer oss bort,

Og anklager vår neste.

Vi lever uten grenser. Ordene slår sprekker,

Og blir til ubrukelige kar.

Vi er uten ord fra fødselen,

Så vi kan ikke dømme noen.

Side 39.

LYSET

Lyset dreier imot meg,

Og svøper meg med regnbuens farger.

Til jeg smelter sammen

I lysets mystiske verden, møter du meg.

Jeg har et hjerte som lever,

Og du er min diamant.

Du er Herrens mesterstykke.

Vi blir alle formet hver dag.

Jeg formes på dreieskiven, og blir visst aldri ferdig.

Jeg er ikke som alle andre.

Lyset dreier seg om ord og vann.

En kilde som aldri går tom,

Har alltid noe å gi.

Hemmeligheten med lyset, er det evige håp

Som former oss til å passe inn

Som en del av en stor familie

Som synger til Guds ære.

HJELP

Hvordan hjelpe

Når alle trenger min hjelp

Og brystet er tomt for melk?

Hvordan være oppreist i striden

Når jorden skjelver?

Mine lepper er tørre.

Jeg er uten ord, og forblir blind.

Mine nye naboer kjenner jeg ikke

Og de vet ikke hvem jeg er.

Men jeg kan invitere

Til den store festen,

Og vise kjærlighet til den ensomme

Før snoren klippes av.

Hvordan kan jeg mette tusen,

Når nye tusen står og venter ved grinden

Med bankende hjerte.

Da er det kunstig å være rik.

Side 40.

LANDSKAP

Landskap er budskap,

Er bærer av tid og rom,

Bor i oss, former oss,

Bærer oss mot nye høyder.

Landskap former oss

Så vi passer inn i terrenget,

Så vi kan puste fritt

Og føle oss hjemme.

Stopp ikke opp i livet,

Men la deg drive frem.

Fyll ditt hjerte med ordet

Som former din sjel.

Landskap har årstider,

Mørke og lys i sitt skjold.

Og du er et vintre i verden

Som vokser mot stjerner.

Du er skapelsen, drømmen

Som kler oss til fest.

Vi møtes som søsken i lyset,

Og løfter det evige håp.

GLEDE

Jeg gråter av glede.

Budskapet beveger min grunn.

Det spiller i fjell og hammer.

Jorden er rik av unike mennesker

Som søker sitt eget bilde.

Årstider møter oss i drømmer.

Vi møtes til en tidlig vår.

Vi eldes, men vokser mot stjerner

Og vinker med gråe hår.

Det spiller i all naturen, og hjertene spiller med.

Det snøhvite fjellmasivet er grensen for liv og død.

Men gleden holder meg våken.

Til sist skal jeg møte Gud.

Ordet må alle høre: Forvandling er første bud.

BUDSKAP poesi – 28/13 Kp4 (s.34-37)*Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-Ill.

Side 33.

VELSIGNET

Lyset gir oss håp.

Velsignet er hver søster, bror,

Som er i samme båt.

Vi styrer frem.

Vi har kjærlighet i hjertet,

Og munnen gir signal om fred.

Det er et under at vi lever

Og kan heise flagg

I dette vinterlandet med bølger

Høyere enn hus.

Velsignet gjennom arbeid

Og på veien hjem.

Vi strever med å finne noen å dele med.

Vår neste er jo rik

Og mangler ingen ting.

Lyset fører oss over havet,

Over store kontinent.

Det åpner dører for ordet ditt

Som pløyer jord i kjærlighet

I ørkenland, i mørke avgrunnsdyp,

Og velsigner alle barn som tror.

VI KOMMER

Vi kommer i hast.

Fra alle verdenshjørner stormer vi

Mot målet, mot fedrenes hus.

Vi kommer med alt vi har.

Vårt hjerte er uten svik.

Vi tenner bål og planter frø.

Vi kneler på veien til Jerusalem,

Og lengter etter fred.

Vi kommer på vinger fra alle land

Og søker etter løftenes Gud.

Vi møter søsken med mange språk

Som favner hverandre,

Og gir hverandre håp, sitt hjerte,

Før de kysser støvet

Og velsigner barnet, og Israel.

Side 35.

SE TILBAKE

Bare noen skritt,

Så er vi på andre siden.

Underlig å se seg tilbake

Etter en lang reise.

----

Vi er målt og veid

Og hugges i granitt.

Vi skal være synlige

Som kobber og gull.

Alle skal vite hvem vi er

Når tiden er inne.

Og porten er lukket bak oss.

Alt er blitt nytt.

MÅNEN

Månen vokser ikke,

Men fotografen gjør sine knep

Og ønsker til lykke med kjærligheten.

Månen etterlater seg ingen flagg.

Dikteren svinger sitt eget

Gjennom tåke og lys.

Månen er en gammel dame

Som har gjort sin gjerning

Når tiden ikke er mer

Og alle klokker tier.

SPEIL

Det er nødvendig å ha et bilde

Av seg selv. Identiteten roper i oss

Fra alle sider. Vi er et åpent ansikt

For den som ser våre nyrer

Og teller våre dager. Den kloke og vise

Har et evig navn. Barnet skal leve

Til alle speil er i havn. Det er vår drøm

At ingen skal bli tilbake når stormklokkene kaller.

Da fødes vi på ny i dette navnet.

Side 36.

NAVN

Navnet skal beskytte meg.

Mine tanker skal leve videre i nye rom.

Mitt øye skal trene seg

Til å tyde skriften, kjenne naboen

Som lyser i det fjerne.

Har du trent på veien,

Er du myk og beredt

Til å gå gjennom porten til det aller helligste

Med hånd og munn.

Ordene skal vare evig.

Mitt navn skal bare lyse en liten stund,

Til snøen har lagt seg.

Og alle blomster hviler beskyttet

Av en mektig konge,

Som holder verden i sine armer

Til evig tid.

BARNET

Barnet svarer: Før blomstene var jeg,

Før verden ble skapt så jeg deg.

Du som er min bror skal få se

Det aller helligste rommet

Hvor ordene formes til brød

For engler og Gud.

Mørket er skilt ifra oss. Bare lyset stråler

Fra usynlige lamper i taket.

Der sitter barnet og smiler ved det runde bordet

Hvor alle samles til slutt.

Barnet holder oss i hånden, og gir sin nåde

Fra det store skrinet, og salver oss

Til å ta imot søsken fra jordens fire hjørner

Med kjærlighet, og med et trent øye

Som ser barnet i alle mennesker

Som en levende sjel.

Side 37.

SPRÅK

De mennesker som lærte meg

Deres språk, skal vite

At de er elsket for sin gjerning,

At jeg står i gjeld til dem

Med et ydmykt hjerte.

Jeg sender min takk gjennom tusen år

Til alle som har lært meg ordene

Som lever i dag i slekten

Som stadig fornyer seg, og sprer seg

Som frø i verden.

Språket møter oss hver dag

Som en kjærkommen gave, en pust

Av kjærlighet fra himmelen.

Jeg kan aldri stå imot å bli favnet

Av en som elsker meg.

ORD

Ordene betyr alltid noe mer

Enn skriften kan vise.

Tegnene som blir flettet inn i teksten

Roper etter å bli sett.

Forstår jeg dybden og bredden av dette

Mystiske språket

Som heler oss fra smerte, og løfter oss

Til en høyere dimensjon?

Ordene vokser som skog og gras

Over hele verden, og kommer til oss

Som bydende flyktninger og ber om nåde,

Og klamrer seg til oss

Uten at vi er fortjent denne kjærlighet.

Ordene gjemmer seg ikke bort,

Men blir mer synlige for hver dag

Og våkner med oss i drømmer som et barn

Og ber om å bli ammet,

Så ordene kan leve videre og bety noe mer

Enn isbreer og ørken.

Ordene vil gå dypere, og eie oss som mor og far.

BUDSKAP poesi – 28/13 Kp4 (s.31-33)*Sigve Lauvaas

Richard Larssen-Ill.

Side 31.

BUDSKAP

Alle mennesker er budskap.

Våre ord er mer enn ord.

Alt vi ivrer for i verden

Formes, lyser på vår jord.

Jeg iakttar, lytter havet,

Hører bølgesus og slag.

Høyt der oppe løfter månen

Dine drømmer frem mot dag.

Skogen roper, vinden seiler.

Ånden vekker meg or søvn.

Hvem er ute nå i natten?

Budskap lyder: Kongeørn.

SPOR

Skogen har stier,

Vinden har vinger.

Lett går en ungdom

Og tenker på Gud.

Nærmere livet er døden for alle.

Trafikken er farlig,

Setter dype spor.

Kjærlig jeg hilser den ene med seier.

Målet er nådd i det hellige ord.

TEGN

Nattens stjerner funkler med klokkespill,

Bærer våre hjerter som en lek.

Gud tegner nye stjerner hver dag

Og hilser oss med lys og dikt

Fra himmelsal.

Hvert tegn i sol og måne, og under på vår vei,

Skal minne oss om skapelsen,

Guds kjærlighet på jord.

Det er det store under, kraften som blir sådd,

Det vekker liv av døde, og løfter sjelen opp.

Side 32.

BANK PÅ

Bank på fjellet,

Så kommer rennende vann.

Bank på hjertedøren,

Så noen kan åpne den.

Kilden er ikke langt borte

Fra noen av oss.

Og våren kommer igjen

Som en hellig gjest.

Bank på fjellet

Så harde hjerter kan smelte,

Så solen kan komme inn

Med budskap om fred.

LYS

Jeg ser et skjær av lys

Over gård og grend.

Skinnende fjell åpner døren

Og slipper solen inn.

Jeg har et sted i fjellet

Hvor jeg sitter med meg selv.

Jeg mediterer over ordet

Som lyser i mitt hjerte.

Jeg sender noen tanker

Til søsken som er i nød,

Og ber for mine kjære

At alle må se ditt ansikt.

SKYER

1.

Skyer beveger vårt hjerte

Og fører oss frem med stormen

Som tråkker i bedet

Og jager sommeren bort.

Skyer tømmer sitt innhold

Over byer og land i natten.

Og lyden av duer speiler i oss

Himmelens hjertesukk.

Side 33.

SKYER

2.

Regnet trommer på taket,

Og lyden av duer vekker min sjel.

Jeg blir oppsøkt av fremmede

Med budskap om å høste

Det jeg ikke sådde.

Før frosten reiser sin rygg,

Klatrer jeg i fjellet og synger

Om våren som kommer tilbake

Når vinterstormen har lagt seg,

Og april klapper i hendene.

MYSTERIUM

Det store mysterium

Som spurter imot meg

Med tusen øyner,

Er himmelens vandringslys.

Den ene roper navnet,

Og jeg er et lite barn

Som søker kjærlighet,

Det reneste gull på hele jorden.

Jeg er alene med Gud,

Og hører noen gå forbi

Før lyset kommer tilbake.

Alt blir synlig for den som tror.

SKRITT

Mine skritt på denne jord

Gir gjenlyd i alle fjell.

Her er min gate, mitt kjære hus,

Som stråler ”velkommen hjem”.

Hvor enn jeg reiser

Hører jeg ekko fra mine skritt,

Som ligger gjemt i skogen.

Jeg skriver alt fra perm til perm

Så lenge klokker slår.