BUDSKAP poesi – 28/13 (Kp1, s.1-3) *Sigve Lauvaas

Richard Larssen-Ill.

Side 1.

FJORD

Alltid er vi her

Ved fjorden, født

I lengsel etter land og folk

Som gir seg selv for slekten

År for år

Mens fjellet står som bauta over oss,

Forundret over alt,

Og skogen synger salmer: -

Ekorn, bær og blomst, en sti

Til noen kjære.

Alltid er vi her og passer på

Når båten kommer,

Når kvelden kommer

Og ingen er igjen,

Og fjellet suser gjennom alt

I hjertet mitt, et hellig rop,

Et ord om lys og liv

Langt bortefra.

Emanuel.

JEG VET

Nå vet jeg døden snakker,

Vrir seg over åsen,

Kommer inn og stenger dører,

Reiser seg som mørke trær

I natten, skjuler seg

Når dagen kommer, solen stikker frem

Som barnet fødes

Og gir til kjenne myke lepper,

Lyd som dirrer, skjærer navn i fjell,

Et evig språk, signal

Over alle grenser,

Kjærlighet til livet, kroppen puster,

Lengter etter nytt, mirakler skjer

I denne tid på Sions berg.

Kongen lyser fred til alle,

Kulden viker, skyer, bølger ror.

Landskapet er strukket ut

Til glede, fest, velsigner alle

Barn, greiner, frø

Som summer gjennom alt i rommet.

Side 2.

KOMMER DU?

Tause står de, ingen før

Har sett en sådan pryd, en slekt

Av liljer, tid som strømmer på,

Som trosser døden.

Mesteren er her, de levende

Er kledd i hvitt som engler, ser og lytter,

Møter folk som strømmer inn,

En flokk fra alle verdens hjørner,

Store, små, en folkehop

Forvandlet i kjærlighet, et bad

Av lys og himmelånd.

Hvem sier jeg er festet bort,

Er født i armod, fattigdom, er lyssky,

Rest av gamle hus, et lauv

Fra skogen, vissent strå

Som møter opp i tåkeglans

Bak skyer i det blå, en neve stor

Og født til liv i ham?

ORD

Ordene siler gjennom vegger, tak,

Kommer til oss, lyser

Og traller som glade barn

Med hjerter som klapper, danser og ler

Med ord over alt, ord

Som smaker så godt,

Et budskap i alt som flyr mellom oss

Forelskede par, menneskebarn

På sin vandring fra vugge til grav

Med kjærlighet, håp om å finne den ene

Som lyser opp verden

Og fører oss over det bitre hav

Til det hellige land.

Ord med blod og ånd

Som er pyntet til fest, båret av engler,

Kjemper i motvind og seiler i medvind,

I kraft til dagen som skinner

I enkle ord om kjærlighet, i glede

Over barnet som er født.

Side 3.

TRØST

Jeg søker de levende,

Trøst, en vei å gå

Med budskapet, nåden til alle.

Høsten forsvinner

Og kommer igjen synlig.

Du gir meg tid, blomster, en mynt.

Talentene daler i alders hvile.

Jeg måles igjen og igjen:

Temperatur, statistikk

For gammel og ung

Med vinger som bryter seglet,

Sprenger seg frem

I fugletrekket. 

Trøst mitt folk, trøst

Med bær og frukt, korn i tusen fold.

Så mange som stjernene synger,

Skal bli synlig en dag.

Med tiden skal alle se underet

Som bryter frem

Med de levende over alt,

Som brus av hav.

BUDSKAP

Fornemmer budskapet, hilser

Med gråe hår, bebreider ingen.

Alle har sin tid, et mål av gull

Som følger oss på reisen.

Uten skyld, lytter, tar imot ordene, lyden

Som bærer retten til torgs med vinger,

Ser, tror, og kan tyde skriften,

Ordene får mening, bærer oss.

Utenfor larmer byen, og regnet taler,

Vinden løfter tak, siler jorden.

Alt føyer seg sammen i rastløse greiner

På treet som stiger og synker med oss,

Som taler samme språk

Om nåde, håp og kjærlighet.