 |
| K.Herredsvela-Ill. |
Side 10.
KATEDRAL
Det
er edelt med høysang.
I
vår katedral synger naturen
Gjennom
historien.
Her
er ingen blanke sider.
Katedralen
er en palmegrein, et fjell, en fjord.
Alt
som bygger landskapet er en katedral.
Vi
gleder oss som fuglene.
Vi
gleder oss som barn når våren synger.
Vi
holder av hvert strå, hver blomst på jord.
Det
under gav han oss til trøst
Fra
stjernehav til klippegrunn.
Vi
søker ordet fra Guds munn.
Det
er den edle stemme,
Vår
kjærlighet og utsiktspunkt.
Vi
ser mot vest ved solnedgang
Og
husker navnet over alle navn.
Vår
katedral har født et barn.
Mitt
hjerte møter Skaperen.
Min
elskede er født, min bror.
Og
det er juledag på jord.
LYSET
Martyrene
lyser for alle
Som
ord fra det hellige tempel.
Og
solen lyser veien frem.
Skapelsen
bærer oss dag for dag
Gjennom
ørken og fjell
Til
utvandringen til det hellige landet.
Lyset
er visdommen, pakten
Mellom
det skapte og Gud,
En
bro mellom folk over hele verden
Som
kjenner ditt navn.
Snart
er vandringen slutt,
Og
landet og byen må bygges i hast.
Velsignelsens
beger er tømt over folket
Som
lyser dag og natt i evighet.
Side 11.
KLE
MEG
Kle
meg av, kle meg av.
Aldri
har jeg vært så avkledd.
Når
ordene kommer nakne
Og
søker tilflykt,
Da
blir jeg redd.
Jeg
dømmer ingen. Jeg er redd
Epidemier
og krig.
Min
visdom vokser med alderen.
En
dag ser jeg lyset.
Kle
av meg så alt blir synlig.
La
meg være i fred.
Jeg
vil løfte ordet.
Hele
verden vil jeg løfte mot himmelen.
Jeg
vil kle engler for Gud.
MUSIKK
Musikken
kommer med snøen,
Stille,
stille som dun.
Tett
kommer snøen over eng og myr.
Og
jeg er alene.
Musikken
glir inn gjennom vinduer, dører.
Månen
glir inn i huset,
Og
ansiktet ditt lyser i rommet.
Musikken
kysser, kysser.
Ta
på meg, vær i min nærhet Gud,
Løft
meg fra fjellet,
Løft
meg over det høye og lave.
Vær
du min lege.
Musikken
gjør under, og pleier min sjel.
Et
menneske ser mine ord,
Mine
fingrer som spiller.
Det
synger i trærne.
Det
synger, mitt barn, mitt hjerte.
Som
klokker spiller det i skogen.
Og
du er en venn, min elskede, evige sol.
Side 12.
JEG
ER
Jeg
er.
Jeg
er et ord, et budskap,
En
lysbunt,
Et
nettverk av gull,
En
vev.
Jeg
er en bauta
Som
stiger, stiger i blått hav.
Jeg
har en indre glød
Som
roper,
Hvem
er du?
Jeg
er speilet
Som
drar meg til deg,
Et
konglomerat
Med
øyner og ører,
Et
merkverdig fenomen.
Jeg
er porten til meg selv,
Et
ord som åpner dører
Så
lyset kommer inn.
Jeg
er din venn
På
vandring mot høyden.
Rop
meg hjem!
Jeg
hører ropet i mine årer,
Og
ser navnet, lyset.
Allerede
nå kan jeg gå på vannet,
Oppleve
mysteriet, underet
Som
løfter hele verden
Nærmere
Gud.
LIVET
Mellom
døden og livet er vandringen.
Og
alt er et under, et mysterium.
Å
bli født er et budskap,
Liv
og død er et budskap.
Vi
må forholde oss til virkeligheten.
Vi
er selv en grein, en pust
Som
reflekterer med hjertet
Og
tar imot signaler.
Vi
er en regnbue for verden.
Side 13.
LYSET
Lyset
oppsluker deg,
Smiler
med hvite tenner
Og
synger som et barn,
Synger
høyt av sitt hjerte
Med
fiolinstrenger, fløyte og symbal.
Se
folket danser i solen,
Og
melodiene drypper fra lyset
Som
holder oss i live.
Tonene
blir dype som havet
Og
brer seg ut over hele verden.
Lyset
lever i oss.
BARN
Barn
er fargerike skapninger.
De
danser i leken
Og
kler seg som engler.
Hver
enkelt er så spesiell, så unik,
Et
ingen finner sin like.
Selv
tvillinger har særtrekk i sjelen
Som
legger nye farger i regnbuen
Hver
dag til grensen.
Helt
til høsthimmelen kranser oss
Er
våre barn stjerner i det blå
Og
regnbuen over vårt liv.
NATT
Natten
lar seg høre i mørket
Som
stille hvisken i rommet.
Hver
natt blir født en stjerne
Som
svever over oss.
En
engel fra Gud berører oss
Og
åpner våre øyner når dagen kommer
Og
kysser oss med kjærlighet.
Natten
er en båt som tar oss med
Til
en ny virkelighet, uten sult og død.
Her
kan vi fordype oss i lyset
Og
navnet som gir evig liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar