BUDSKAP poesi – 28/13 Kp3 (s.20-23)*Sigve Lauvaas

Mandeltreet blomstrer-Ill.

Side 20.

FØDSEL

Jesu fødsel. La oss feire.

Født er frelseren til jord.

Lyset skinner. La oss skinne.

Preg du oss med dine ord.

Født i nye hjerter, rene.

Vasket bort er mørkets makt.

Vi skal leve for å leve,

Evig født i Jesu blod.

Jesu fødsel gir oss håp.

Jesu fødsel gir oss dåp.

Vi er renset for å stige

Inn i Himmelparadiset.

Takk for ordet, takk for gleden

Å bli født på ny en dag.

Troen gir oss evigheten,

Kjærlighetens nådebad.

JEG HETER

Mitt navn skal ikke nevnes.

Mitt sørgebånd skal graves ned.

Jeg puster dypt,

Og rekker mine armer mot stjernene,

Og priser Gud.

Jeg ber om fred.

Jeg har en lengsel i mitt bryst,

Å komme nær mitt folk.

Jeg vil vokse steg for steg

Mot Israel.

Min visdom vil bli ord av gull

Når alt blir nytt, og jeg er der.

Mitt flagg skal vaie fritt en dag,

Og fargene skal flettes inn i mor sin vev

Som søsken over hele jord.

Mitt navn skal fødes i ditt navn

Som skapte verden med et ord.

Bli lys, bli lys.

Se barnet vokser, det er vår.

Side 21.

FARGER

Fargene brenner til høsten,

Og solen flammer i hav.

Hver farge i våre hjerter

Skal komme for en dag.

Vi brenner for hverandre i håp og kjærlighet.

Vi kjenner at vi elsker det øye ikke ser.

Vi brenner for en farge som lever i vårt indre.

Vår lengsel gir oss krefter for liv og evighet.

SPØRSMÅL

Alle spørsmål skal finne svar

I dagens lune hytte.

Skogen er mitt hjerte,

Havet er min port til livet.

Fjellet roper i mitt bryst. Her møter jeg Vår Herre.
Hva skal jeg si ved reisens slutt,

Når kledningen er ferdig?

Om ormen dreper, krigen rår?

Så vil jeg møte mine barn,

Og kjenne den som elsker meg

Blant tusen.

Velskapt skal jeg springe på grønne enger.

Hver morgen skal jeg møte ved brønnen

Og drikke meg utørst.

Mine søsken skal finne svar

I drømmer og syner, før alt skal åpenbares,

Og vi er i en ny kledning.

Skogen brenner, husene brenner, byer blir lagt i aske.

Men nye rom åpnes, og nye trær spretter ut

Før alt blir forvandlet til Edens hage

Med frukter av alle slag, med hjerter

Som bøyer seg mot hverandre

Og kysser den evige, som elsker oss

Blant tusen.

Side 22.

SE MEG

Se meg. Sånn er jeg.

Det er mitt liv.

Jeg ble født av en kvinne

Og vandret i lyset,

Helt til jeg sloknet ved porten

Og kjente meg trett og matt.

Jeg har sovet lenge nå.

Se meg i byen, på vei til trikken,

I undergrunnen, i hagen

Når jeg plukker de første blomster

Fra bedet til mor og far.

Se meg mens jeg lever. Smil til meg

Som en blomst fra skapelsen.

Se meg med kjærlighet.

Vekk mitt hjerte for mine søsken.

La oss favne hverandre i dag,

Mens det ennå er tid.

Se meg nyvasket og ren på veien

Til en gammel enke, en bror i nød.

Se den som løfter korset

Og bøyde seg i støvet for oss

Før vi ble født.

MANGLER

Er du den brikken som mangler

I puslespillet, og trenger å fødes på ny

For å passe inn?

Er du tomrommet som fylles litt etter litt

Når det lysner, så vi kan se klart?

Gi meg nye øyner, så jeg kan se

Hva som mangler i livet mitt,

Hva som gjør at alt går så trått?

Lær meg din visdom, så jeg kan velge det gode.

Gi meg ordet som mangler i fortellingen

Om den barmhjertige samaritan.

Er jeg den som mangler for å oppleve underet

Se veien videre? - så gi meg et svar.

Når jeg ser ditt ansikt, vet jeg

At jeg er høyt elsket.

Side 23.

OPPSLUKT

Jeg er oppslukt av deg.

Dine klangfulle vers

Gir meg styrke og ro.

Bær meg til stranden,

Mot stjerner og Gud.
Jeg er et frø i ditt vindfulle hus.

Følg meg på veien, lær meg ditt ord.

Gi meg din visdom, din hellige tro.

Lær meg å velge det rette.

Jeg er oppslukt av toner,

Musikken fra deg, fra skapelsens under

På hele vår jord.

Gi meg et hjerte som lever og elsker

Alt som er rent, hvert lys

Fra din himmel.

Følg meg med regnbuen over vår jord,

Helt til jeg skuer ditt ansikt.

Gi meg din melodi gjennom livet,

Og kle meg til engledans.

FØDT

Ble du født som et frø, en spire, en blomst

Som skinner fra jorden som stjerner?

Ble du født av lyset som åpner jorden

Og beveger våre søsken fra den dypeste søvn?

Du skal finne husly for natten,

Og ordene skal åpne din dør.

Du skal være min øyensten, min glede,

Og fødes på ny i min sjel.

Du er en sol på jorden, en gnist, et spor

På en uendelig vei.

Du er mitt barn som fødes, og plukker aks i åkeren.

Snart er du en tjener i vinternatten.

Du ble født til å søke husly, og jeg åpner døren.

Ditt hjemland skal være mitt hus til evig liv.