 |
| K.Herredsvela-Ill. |
Side 14.
VEV
Gjennom
tiden
Blir
menneskene vevd sammen
Til
et mønster,
Og
trådene vil aldri blekne.
Vi
er skapt til å fortsette
I
tusen ledd,
Og
ingen blir til overs.
Alle
er en gåte ved kongens bord.
Veven
er en regnbue
Som
skyter stadig friske skudd.
Ingen
ord kan sammenligne seg
Med
veven i Guds hånd.
ENKE
Om
en er enke eller farløs,
Må
en gjennom den samme porten.
Og
alle må ta imot kjærlighet
For
å ha noe å gi til andre.
Å
være enke i Afrika skremmer,
Og
ingen råd hjelper den som er forlatt.
Tanken
å rømme er et skrik
Som
følger sporene i ørkensand.
Ingen
hører, uten den ene.
De
farløse finner skjul i skogen
Og
våkner til frokost i himmelen,
Der
enken lever i lyset av Gud.
BORD
Først
ble bordet dekket med ord,
Så
med brød fra åkeren.
Etter
hvert kom naboene
Og
ville se og høre.
Alle
ble løftet, og fikk smake sang fra engler.
Navnet
ble til et dekket bord -
Med
under og tegn fra morgen til kveld.
Og
alle takket den ene for alt.
Side 15.
EN
STUND
En
stund på jorden
Med
blomster og trær.
En
stund mellom fjell og fjord,
Med
higen etter å komme nærmere
Drømmen
om et nytt liv.
Hjortene
står ved grinden,
Sauene
beiter,
Og
menneskene drømmer og modnes
I
alder og år.
De
streifer omkring på jorden.
En
aften er høsten bak huset
Og
hvisker i gras og lyng,
Og
mørket senker seg
Med
hvile og fred.
Min
elskede sover på puten sin.
Jeg
er en gjest på jorden,
Og
speider under blinkende stjerner.
Jeg
vil fange lyset som skinner
Og
kle meg i kjærlighet
Så
lenge jeg lever.
SMÅ
BLOMSTER
Små
blomster har også liv.
Alle
barn på jorden
Som
er smeltet sammen
Til
et diende foster, en unik blomst i universet,
Er
formet på mirakuløst vis,
Og
opphøyer hans navn.
Små
blomster på marken
Som
kryper imot oss og smiler,
Skal
gi lykke og fred.
Ekornet
ser ned fra trærne og klapper,
Og
greinene i skogen klapper
Til
vårens blomster
Som
kommer ut av hiet og besøker oss.
De
gir oss små glimt av himmelen
I
et speil, i en gåte.
Side 16.
FREMTIDEN
Fremtiden
kommer hver dag
Og
tar imot oss
Med
vare og myke hender.
Fremtiden
ser deg
Og
lukker deg inn i sitt skall,
Og
døper deg med vann og lys.
Du
er i fremtidens hender,
Som
i en båt som seiler
På
opprørt hav
Til
det nye landet.
Fremtiden
åpner porten
Til
Jerusalem,
Og
gir oss lys over lys hver dag,
For
mørket er veket bort,
Og
alle er renset i elven Jordan.
BØNN
Gi
oss visdom,
Og
fyll oss med ånd.
Gi
oss livskraft
Så
vi kan bære våre søsken
Gjennom
stormen.
Gi
oss tilhørighet, et hjem
Så
vi kan hvile ut.
Gi
oss vandringsstav og lys
Så
vi finner frem i mørket.
Gi
oss øyner og ører,
Så
vi kan se
Og
høre din stemme.
Gi
oss ordet som bærer verden,
Og
løft oss mot stjernene.
Gi
oss en ny sang,
Og
lær oss kjærlighet,
Og
skap i oss en ny himmel,
Og
en ny jord,
Under
dine vinger,
Så
vi kan kjenne at vi er født
Som
barnet i krybben
For
å frelse verden.
Side 17.
EN
NATT
Jeg
etterlyser et navn
I
en himmelblå natt.
Jeg
kan ikke tyde drømmer,
Men
ser deg i natt i en sky.
Du
er et barn som reiser
Med
åpne øyner mot paradis.
Du
berører hans kappe
Og
blir født på ny.
En
natt er du i skjul
Og
kan tyde drømmer.
Du
er om bord i en ny Titanic
Og
seiler over alle hav.
Ingenting
er umulig mer.
Alt
som var i mørket er åpenbart
I
lyset som stråler fra englene
I
det hellige Jerusalem.
NÅR
JULEN KOMMER
En
aften kom julen
Med
knopper og blad.
Gåsungene
struttet med myke fjær.
På
himmelen seilte millioner stjerner,
Og
en månebåt tutet
”Velkommen
hjem”.
En
aften er årstidene vendt på hodet.
Og
lam og ulv leker på marken,
Og
alle er fortrolige med de levende
Som
beveges av ordene
Som
tar oss med inn i byen
Med
gullporten.
FØDT
Av
ord ble du født til å tjene.
Du
gikk ut med ordet
Som
et lys i verden, en gnist i mørke natten.
Av
ord ble du levende blant døde
Og
vokste i kjærlighet
Til
en ny fødsel, til håpets engel.
 |
| O. Bjørgum-Ill. |
Side 18.
TRO
Nesten
ikke til å tro.
Gull
og sølv og bronsegater,
Omsorg
for seg selv og sine.
Kall
det gjerne tro å leve,
Syng
med engler, syng med hender.
Det
er nå, i denne verden alt skal skje.
Det
er galskap visst å tenke?
Jeg
er salvet, salvet, salvet.
Du
er salvet. Solen skinner.
Lyset
gir oss nye krefter.
Alle
dager er vi sammen.
Vi
skal elske, elske mer, favne søsken.
Vi
har visdom i vårt hjerte.
Synske
som en hellig engel står vi fast
Ved
troens under.
Fjellet
revner, jorden brenner.
Vi
blir frelst fra verdens jammer.
Vi
skal stige i det blå, vandre, synge,
Være
sammen hist i evighetens himmel,
Møte
søsken i kjærlighetens håp.
Det
er troens største under.
Vi
skal fly, og være barn.
Over
oss er bare stjerner.
Vi
skal dra til Paradis på hvite vinger.
Min
elskede skal komme som en engel i luften
Og
møte meg en dag.
NESTEN
ALT
Gråt
sorgen bort.
Kom
med en løvetann.
Forglemmegei.
Vær
ikke sorgens fange.
Barnet
gir oss nye krefter,
Mot
Til å vandre, leve, øyner til å se.
Ordet
er vårt brød, vår redning.
Lytt
etter fottrinn. Barnet smiler.
Side 19.
LYSET
Venner,
lyset kommer.
Avkledd
kommer lyset inn i rommet.
Eiketrærne
bøyer seg.
Jeg
er i rommet som en gjest.
Her
skriver jeg. Ordene går igjen
Fra
meg til deg.
De
løfter lyset inn i hjertene.
Ensomheten
stryker lett forbi,
Og
røken stiger opp.
Det
går mot høst, og solen bøyer av.
GLEMT
Jeg
er i hagen. Epletrærne står
Med
frukt og blad. Et rop.
Jeg
hører noen kommer stille.
Porten
knirker.
Jeg
ber om fred. Et barn er født.
En
lekegrind i rommet lyser opp.
De
selger barn i andre land.
I
Afrika er nøden stor.
Jeg
ser, en søster gråter, noen ler
På
andre siden. Slukket lys.
De
selger sin egen kropp
Og
glemmer hvem de er:
Et utvalgt folk, et lys i verden,
Et utvalgt folk, et lys i verden,
Glemt
av sine egne, glemt.
Hvor
blir de av?
ORD
Munnen
leker med ord, smaker vin
Mens
tårer drypper ned.
Og
lyset smelter i en kopp. Vi drikker glede.
Nye
krefter stiger inn i rommet mitt,
Og
fyller huset. Alle hus skal få et kyss av sol.
Jeg
våkner av en drøm. Står rolig ved en grav.
En
høvding av min slekt er vandret bort.
Velsignet
du, i Jesu navn. Du er min bror.
 |
| K.Herredsvela-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar