 |
| Richard Larssen-Ill. |
Side 31.
BUDSKAP
Alle
mennesker er budskap.
Våre
ord er mer enn ord.
Alt
vi ivrer for i verden
Formes,
lyser på vår jord.
Jeg
iakttar, lytter havet,
Hører
bølgesus og slag.
Høyt
der oppe løfter månen
Dine
drømmer frem mot dag.
Skogen
roper, vinden seiler.
Ånden
vekker meg or søvn.
Hvem
er ute nå i natten?
Budskap
lyder: Kongeørn.
SPOR
Skogen
har stier,
Vinden
har vinger.
Lett
går en ungdom
Og
tenker på Gud.
Nærmere
livet er døden for alle.
Trafikken
er farlig,
Setter
dype spor.
Kjærlig
jeg hilser den ene med seier.
Målet
er nådd i det hellige ord.
TEGN
Nattens
stjerner funkler med klokkespill,
Bærer
våre hjerter som en lek.
Gud
tegner nye stjerner hver dag
Og
hilser oss med lys og dikt
Fra
himmelsal.
Hvert
tegn i sol og måne, og under på vår vei,
Skal
minne oss om skapelsen,
Guds
kjærlighet på jord.
Det
er det store under, kraften som blir sådd,
Det
vekker liv av døde, og løfter sjelen opp.
Side 32.
BANK
PÅ
Bank
på fjellet,
Så
kommer rennende vann.
Bank
på hjertedøren,
Så
noen kan åpne den.
Kilden
er ikke langt borte
Fra
noen av oss.
Og
våren kommer igjen
Som
en hellig gjest.
Bank
på fjellet
Så
harde hjerter kan smelte,
Så
solen kan komme inn
Med
budskap om fred.
LYS
Jeg
ser et skjær av lys
Over
gård og grend.
Skinnende
fjell åpner døren
Og
slipper solen inn.
Jeg
har et sted i fjellet
Hvor
jeg sitter med meg selv.
Jeg
mediterer over ordet
Som
lyser i mitt hjerte.
Jeg
sender noen tanker
Til
søsken som er i nød,
Og
ber for mine kjære
At
alle må se ditt ansikt.
SKYER
1.
Skyer
beveger vårt hjerte
Og
fører oss frem med stormen
Som
tråkker i bedet
Og
jager sommeren bort.
Skyer
tømmer sitt innhold
Over
byer og land i natten.
Og
lyden av duer speiler i oss
Himmelens
hjertesukk.
Side 33.
SKYER
2.
Regnet
trommer på taket,
Og
lyden av duer vekker min sjel.
Jeg
blir oppsøkt av fremmede
Med
budskap om å høste
Det
jeg ikke sådde.
Før
frosten reiser sin rygg,
Klatrer
jeg i fjellet og synger
Om
våren som kommer tilbake
Når
vinterstormen har lagt seg,
Og
april klapper i hendene.
MYSTERIUM
Det
store mysterium
Som
spurter imot meg
Med
tusen øyner,
Er
himmelens vandringslys.
Den
ene roper navnet,
Og
jeg er et lite barn
Som
søker kjærlighet,
Det
reneste gull på hele jorden.
Jeg
er alene med Gud,
Og
hører noen gå forbi
Før
lyset kommer tilbake.
Alt
blir synlig for den som tror.
SKRITT
Mine
skritt på denne jord
Gir
gjenlyd i alle fjell.
Her
er min gate, mitt kjære hus,
Som
stråler ”velkommen hjem”.
Hvor
enn jeg reiser
Hører
jeg ekko fra mine skritt,
Som
ligger gjemt i skogen.
Jeg
skriver alt fra perm til perm
Så
lenge klokker slår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar