 |
| K.Herredsvala-Ill. |
Side 38.
ØRKEN
Hvem
ber om regn i en ørken?
Hvem
drømmer om grønne fjell i Sahara?
Regnet
kommer til sin tid,
Og
frø spres i vinden.
I
begynnelsen var jorden øde og tom,
Før
Herre slo sine armer rundt den
Og
velsignet barnet.
Da
vokste kornet til en levende plante
Som
gav brød i tusen fold.
Hver
ørken ble velsignet, og skogen vokste,
Så
alle kunne finne skjul for sin nakenhet.
Men
landskapet ble hardt prøvet,
Og
menneskene glemte Herren.
Da
sluttet regnet å komme,
Og
solen gav ørkenbrann og flyktninger.
Hele
verden ble tørrlagt før vannflommen,
Som
skapte en ny begynnelse.
Og
kjærligheten skulle vokse,
Men
ikke alle gav Gud æren.
Da
fikk menneskene blemmer og sår,
Og
byer ble lagt øde.
I
dag tørster hele jorden etter visdom,
Så
vi kan lære det hellige språket
Som
omgir oss i sol og måne,
I
skyer og vind, til vi en dag forstår
At
vi er på en feil klode.
UTEN
ORD
Vi
er fattige, og roper uten ord.
Våre
historier er som lauv og gras,
Fort
glemt, som støv i vinden.
Vi
drømmer oss bort,
Og
anklager vår neste.
Vi
lever uten grenser. Ordene slår sprekker,
Og
blir til ubrukelige kar.
Vi
er uten ord fra fødselen,
Så
vi kan ikke dømme noen.
Side 39.
LYSET
Lyset
dreier imot meg,
Og
svøper meg med regnbuens farger.
Til
jeg smelter sammen
I
lysets mystiske verden, møter du meg.
Jeg
har et hjerte som lever,
Og
du er min diamant.
Du
er Herrens mesterstykke.
Vi
blir alle formet hver dag.
Jeg
formes på dreieskiven, og blir visst aldri ferdig.
Jeg
er ikke som alle andre.
Lyset
dreier seg om ord og vann.
En
kilde som aldri går tom,
Har
alltid noe å gi.
Hemmeligheten
med lyset, er det evige håp
Som
former oss til å passe inn
Som
en del av en stor familie
Som
synger til Guds ære.
HJELP
Hvordan
hjelpe
Når
alle trenger min hjelp
Og
brystet er tomt for melk?
Hvordan
være oppreist i striden
Når
jorden skjelver?
Mine
lepper er tørre.
Jeg
er uten ord, og forblir blind.
Mine
nye naboer kjenner jeg ikke
Og
de vet ikke hvem jeg er.
Men
jeg kan invitere
Til
den store festen,
Og
vise kjærlighet til den ensomme
Før
snoren klippes av.
Hvordan
kan jeg mette tusen,
Når
nye tusen står og venter ved grinden
Med
bankende hjerte.
Da
er det kunstig å være rik.
Side 40.
LANDSKAP
Landskap
er budskap,
Er
bærer av tid og rom,
Bor
i oss, former oss,
Bærer
oss mot nye høyder.
Landskap
former oss
Så
vi passer inn i terrenget,
Så
vi kan puste fritt
Og
føle oss hjemme.
Stopp
ikke opp i livet,
Men
la deg drive frem.
Fyll
ditt hjerte med ordet
Som
former din sjel.
Landskap
har årstider,
Mørke
og lys i sitt skjold.
Og
du er et vintre i verden
Som
vokser mot stjerner.
Du
er skapelsen, drømmen
Som
kler oss til fest.
Vi
møtes som søsken i lyset,
Og
løfter det evige håp.
GLEDE
Jeg
gråter av glede.
Budskapet
beveger min grunn.
Det
spiller i fjell og hammer.
Jorden
er rik av unike mennesker
Som
søker sitt eget bilde.
Årstider
møter oss i drømmer.
Vi
møtes til en tidlig vår.
Vi
eldes, men vokser mot stjerner
Og
vinker med gråe hår.
Det
spiller i all naturen, og hjertene spiller med.
Det
snøhvite fjellmasivet er grensen for liv og død.
Men
gleden holder meg våken.
Til
sist skal jeg møte Gud.
Ordet
må alle høre: Forvandling er første bud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar